Da Kent-Harry Søberg ga seg som assistenttrener i sommer, hentet Kristian Kjelling fram en gammel DHK-kjenning som sin nye høyre hånd

Han ga seg som assistenttrener i DHK i 2018 som selvutnevnt konge på fotballoppvarmingene, og kom tilbake 26.juli 2022 med like stor selvtillit. Comebacket på oppvarmingen til lagets første trening denne sesongen varte bare minutter før Vegard Saua lå der med store smerter.
Akillessenen var røket.
Uten at noen andre var involvert klarte Vegard å sette seg selv ut av spill i seks uker. Med gips og krykker, og uten mulighet til å kjøre bil selvfølgelig. Nå må han ringe rundt til de oslobaserte spillerne og tigge skyss når han skal på trening.
-Jeg kåret meg selv til årets fotballspiller hver sesong jeg var her sist, og hadde selvfølgelig lyst til å markere meg, og vise fram repertoaret for dagens spillere. Ryktet om meg som fotballens gigant hadde rukket å nå spillergruppen, og jeg mener jeg rakk å markere at jeg vil være best i denne gruppen også før det gikk galt, påstår han.

Vegard Saua er satt ut av spill noen uker før han kan konsentrere seg helt og fullt om å være Kristian Kjellings assistent på treninger og kamper. Foto Roy Johnsen

Men det er håndball han skal sysle med som Kristian Kjellings høyre hånd. Det har har for så vidt gjort siden han forlot DHK våren 2018 etter to og et halvt år i jobben. Først og fremst sammen med Kjelling på håndballinjen på Norges Toppidrettsgymnas. Nå kommer han tilbake etter et forholdsvis kort liv i kvinnehåndballen i Bærum. Stabæk, Haslum og etter hvert samarbeidsklubben Bærum Topphåndball var arenaene, men store deler av perioden ble jo preget av begrensningene knyttet til koronaepidemien.
Vegard rakk vel å sette en aldri så liten norgesrekord som den første 1. divisjonstreneren som ikke har fått sparken etter å ha ledet laget sitt helt fram til jul uten å ta et eneste poeng (Stabæk). Men årene som hovedansvarlig lærte ham mye.
-Det å drifte et lag som hovedansvarlig er selvfølgelig noe helt annet enn å være nummer to. Forrige gang jeg var i DHK var jeg nok en litt passiv samarbeidspartner for Kristian. Dette har vi snakket om, og det vil nok være en helt annen rolle for meg nå. Kristian har nok også sett at jeg kan bidra med en del mer enn det jeg gjorde i den forrige perioden, og selv har jeg både testet ut og erfart en del som jeg vet fungerer. Og som jeg tar med meg inn i DHK nå, forklarer Vegard.

Kristian Kjelling og Vegard Saua er vant til å samarbeide og fordele ansvar på håndballinjen på Norges Toppidrettsgymnas. Nå skal de jobbe tett sammen igjen i DHK også. Foto Roy Johnsen

De to har kjent hverandre siden de var 12-13 år gamle, har en fortid sammen i Vestli, laget som overrasket alle med å ta bronsemedaljene under Marenko Kurtovic i 2006. I en fotnote kan det vel med all beskjedenhet nevnes at sølvmedaljene det året gikk til DHK. Før laget vant to seriemesterskap på rad.
I den forrige perioden i DHK fikk Vegard med seg både NM-gull og seriesølv.
I disse dager diskuterer de to trenerne hvordan de sammen skal kunne ta DHK ett steg videre, og i den sammenhengen snakker de også om arbeidsoppgavene til assistenten.
-Kristian er forberedt på at han får en ved siden av seg som nå har en mye større trygghet som trener etter å ha stått i det med alt ansvaret. Konkret vil jeg i starten jobbe med videoanalysene og hente ut det vi trenger derfra til trening og kamp. Det har tatt veldig mye av Kristians tid. Og så vil nok spillergruppa oppleve at det er en sosial kar med mye humør som trer inn i støtteapparatet, sier Vegard.
Så er det bare å se om han kjenner sin begrensning som fotballspiller når gips og krykker er kastet om seks ukers tid. Husk Vegard, det hjelper ikke om du er 20 år i hodet når kroppen har rundet 42!