• Foto: Haakon Hallingstad

Arild: Nåtid og tilbakeblikk

Det blir spennende uker fremover. Arild ser tilbake på noen av de mest minneverdige opplevelsene i DHKs historie.

3. plass i Eliteserien ga oss bronsemedalje, pengepremie og glasspokal. Dette var veldig moro. Sluttspillet derimot sees på som den «viktigste» delen av sesongen og vinneren vil få Norges eneste plass i Europa gjeveste klubbturnering, Champions League. På toppen av dette kommer pengepremie og pokal.

Denne sesongen skal vi møte Kolstad  i kvartfinalen. Vinneren av best av tre kamper går videre til semifinalen. 27. Mars  18:00 spilles første kamp. DHK starter hjemme.

I semifinalene blir det best av fem kamper hvor høyest plasserte lag i Eliteserien får hjemmefordel, om nødvendig i tre kamper. Alle kampene skal avgjøres. Blir det uavgjort vil det gå til ekstraomganger og straffer om nødvendig. Det samme systemet gjelder også i finalen.

DHK har vunnet sluttspillet to ganger: i 1996 og 2007. Eliteserien har vi vunnet fire ganger: 1996/1997, 2006/2007, 2007/2008 og 2009/2010. I sesongen 1994/1995 ble vi nummer to i serien, noe som kvalifiserte oss til City Cup. Vi vant City Cup 1995/1996 etter å ha slått ut blant annet PSG (som var regnet som verdens beste lag den gangen) og tyske Hameln i finalen, hvor vi vant både borte og hjemme. Siden den gangen har vi spilt mange E-cup kamper, godt ver hundre kamper.

Da DHK tok over Reistads plass i Eliteserien i 1992 rykket vi rett ned. Oppholdet på andrenivå skulle bli kortvarig. Etter én sesong var vi tilbake i Eliteserien og har siden ikke sett oss tilbake. De neste årene kjempet vi stort sett i toppen av norsk herrehåndball, og markerte oss sterkt også internasjonal. Seieren i City Cup kvalifiserte oss til Finalfour (Europamesterskap) høsten 1996. Der ble det tap mot Barcelona og tyske Lemgo. I denne perioden prøvde man å danne VM i klubblag. Denne cupen skulle hete Golde Globe og på grunn av våre resultater i Europacupene ble kvalifisert til denne turneringen. Dette var et morsomt eventyr hvor vi møtte lag fra Afrika, Asia, Amerika og Europa. Vi gjorde det såpass godt her at vi spilte oss til en finale, hvor vi tapte med ett mål mot spanske Santander. Santander var på den tiden proppet fulle med landslagsspillere og andre stjerner. Men våre prestasjoner hadde ikke gått upåaktet hen. Da vi som siste lag ankom banketten etter turneringen, reiste samtlige seg og applauderte for flott håndball. Dette var en stor opplevelse for en klubb fra lille Norge.

 

Mer om dette og andre store opplevelser kommer etterhvert.

-Arild