Rekordkort læretid for Sondre – har grepet sjansen med begge hender

I våres fikk ROS-spiller Sondre Ovid Skovli låne en plass i DHK-garderoben, og han vikarierte for en skulderskadet Hermann Gabriel Vildalen. Først på treninger, siden også i kamper. Nå har han brukt sesongstarten til å vise at han både fortjener fast plass med navneskilt i garderoben, og spilletid. Nå sammen med Vildalen.

-Jeg er kjempeglad for at jeg fikk vårhalvåret i DHK. Både for å kommer inn i garderobekulturen, og for å bli kjent med spill, spillere og alt rundt laget, forteller Sondre.
Hermann har alltid vært et forbilde for ham, og han dro ofte i hallen for å se ham spille.
-Nå fikk jeg sjansen til å stå bak ham på treningene og suge til meg alle detaljene som skiller ham fra mange andre bakspillere. Og Hermann deler villig vekk av sin kunnskap med meg, legger han til.

Sondre Ovid Skovli (t.v.) sammen med sitt store forbilde Hermann Gabriel Vildalen.

18-åringen trengte ikke lærer trenergruppa med Kristian Kjelling og Vegard Saua å kjenne, for dem hadde han begge god kjennskap til som lærere gjennom de tre årene på Norges Toppidrettsgymnas. Målvaktstrener Mads Fjelddalen hadde han som klubbtrener da han ble løftet opp i 1. divisjonsklubben Fold. Når vi legger til at han også hadde Ole-Jacob Borch, trener i IL ROS der han spilte forrige sesong, som en del av trenerapparatet på NTG, har han hele veien følt stor trygghet fra dem som bestemmer.
-Jeg brukte også veldig liten tid på å bli en del av spillergruppen i DHK. Det er en inkluderende gruppe som er flinke til å bry seg og ta vare på hverandre, og der det alltid er noen å snakke med, forteller 18-åringen.
-Det halvåret med en fin treningshverdag var verdifullt å ta med seg til inngangen på min første, fulle sesong i klubben. Det ble innhopp i noen kamper i våres, og mer spill da vi kom til sluttspill og det ble noen skader.

Med sine 202 centimeter vil Sondre Ovid Skovli ruve i et hvert forsvar. Her er det Nikolai Moe som har fått en utforing på den siste treningen foran seriemøtet med Haslum fredag kveld.

Det er ikke noe å legge skjul på at tilfeldigheter ofte er med på å endre forutsetninger, og der Sondre Ovid Skovli nok var forberedt på at høsten ville bli en forlengelse av vårens læretid, så tok den en annen retning da først Kristian Rammel ble langtidsskadet på den første treningen etter sommerferien, og nå sist da Robert Sigurdarson måtte melde pass foran bortekampen mot Nærbø. To særs viktige forsvarsspillere for laget til Kjelling.
Sondre, som først og fremst ser på seg selv som bakspiller, tok utfordringen da trener Kristian Kjelling ville at han skulle vikariere som strekspiller for Rammel. Rammel er som sagt også en av nøkkelbrikkene i DHKs forsvarsspill, så unggutten fikk vist fram forsvarsferdighetene sine også. Og mot Nærbø sto han store deler av kampen i midtforsvaret sammen med forbildet Vildalen.
Til trener Kjellings store begeistring.
Sondre selv har også skjønt at det er en fantastisk mulighet til skaffe seg erfaring på dette nivået.
-Det er jo bakspiller jeg vil være, og jeg takket nei da jeg ble tatt ut på det første yngrelandslaget som strekspiller. Da ville jeg heller trene for å bli god nok for til landslaget som bakspiller, forteller Sondre.
På de siste samlingene og kampene med 2004-landslaget var det som bakspiller han ble innkalt. Bare så synd at ryggtrøbbel satte ham utenfor junior-VM i sommer.

Solid fysikk gjør at motstanderne må bruke mye krefter for å stoppe Sondre. Som her i serieåpningen borte mot Halden.

Sondre scoret 95 mål for IL ROS i 1. divisjon forrige sesong som bakspiller, og brorparten av de målene kom før jul. For siste halvdel av sesongen, fra februar og utover, ble jo tilbragt på treninger og kamper med DHK.
-I ROS fikk jeg mitt første ordentlige møte med voksenhåndball, og jeg er veldig takknemlig for det. Jeg prioriterte etter hvert treninger med DHK fremfor kamper med ROS, og det har jeg fått betalt for gjennom mer og mer tillit nå. Jeg har fått flere muligheter en forventet, og skadene nå i starten har også åpnet dørene enda mer for meg, sier han.
Med et nøytralt øye er det åpenbart at det ikke er bare skadene som har holdt døren åpen for ham. Han er rett og slett allerede god nok for spill på dette nivået. Med sine 202 centimeter, og solid rekkevidde og høy innsats, har han tilført noe DHK trengte i sitt midtforsvar.
Så får han leve med at han må vikariere en stund til som strekspiller.

Sondre vil helst spille bakspiller, men som vikar på streken må han også øve og tenke som en strekspiller.

Sondre spilte barnehåndball i Bærums Verk, som etter hvert ble slått sammen med Helset. Det ble senere til Vestre Bærum før sammenslåingen i 1. divisjon med St.Hallvard under navnet Fold. Han har tydelig vis vært talentfull lenge, for han har vært på vinnerlaget både i Bylagsturnering og i Lerøyserien.
-Jeg har vært heldig og spilt på noen gode aldersbestemte lag, og jeg er sikker på at de beste minnene jeg vil ha fra ungdomsårene, er de jeg har hatt med lagkameratene mine ved slike anledninger, mener Sondre.
Moren er lærer, og til daglig jobber han som lærervikar på Skui barneskole, en skole han selv var elev på.
-Morsomt å prøve seg i skolen, og morsomt å jobbe med lærere jeg selv hadde de første skoleårene, ler han.
-Men det er håndballspiller jeg først og fremst har siktet meg inn på å bli, forsikrer han.

DHK møter Haslum i den fjerde serierunden på hjemmebane fredag klokken 18.00. De tre første, mot Halden, Sandnes og Nærbø, har alle endt med seier.