– Jeg husker jeg fikk en ny ball en gang, og da lå den i senga i to uker før jeg i det hele tatt tok den med ut og brukte den, forteller Aksel Horgen.
Han vokste opp med både håndball- og fotballmål i hagen hjemme på Langhus, og inviterte med seg kameratene hjem til turneringer på ettermiddagene. Han var like god i fotball som i håndball, men det var håndballspiller han valgte å bli.
– Jeg tok et smart valg da jeg 13 år. Da byttet jeg til naboklubben Siggerud der Roger Johansen var trener, og ingen plukket ham på nesen. Han var perfekt for min utvikling, og trening og spill under Roger, åpnet veien til aldersbestemte landslag for meg, forteller Aksel.
Roger Johansen er en tidligere spiller og lagkamerat til pappa Erik Horgen i det gamle storlaget Fredensborg/Ski.
Har spilt eliteserie med faren sin
Hvis ikke hagen hos familien Horgen var fylt opp med kompiser etter skoletid, beordret Aksel pappa Erik i mål, og søsteren Synnøve måtte stille opp som forsvarsspiller.
– Søstera mi ble god i forsvar, for jeg ville aldri stå der. Jeg skulle skyte, forteller Aksel.
Erik Horgen er tidligere eliteseriekeeper i Follo, mens søsteren har spilt på kvinnelaget i samme klubb. Faktisk rakk Aksel og pappa Erik å spille én eliteseriekamp sammen. Og det i Drammenshallen mot DHK, i siste serieomgang våren 2014, da Follo allerede var klare for nedrykk.
– Pappa holdt ut lenge, og vi spilte også et par sesonger sammen i 1. divisjon med Follo etter nedrykket. Det var nok mest stas for ham å spille med meg enn det var for meg å spille med faren min, minnes Aksel.
Innholdsrikt
Så god er han blitt at han har cupgull med både Haslum og DHK, han har seriemedaljer med begge klubber, og har en mengde aldersbestemte landskamper. Og er fast inventar på rekruttlandslaget.
Og nå Årets DHK-spiller på spillerbørsen til Drammens Tidende.
Alt før han har fylt 23 år.
At han bare trengte å spille 18 av lagets 22 kamper for å bli kåret til den beste, forteller mer om hvor god han har vært denne sesongen enn noe om kvaliteten på medspillerne rundt ham. For de sikret tross alt bronsemedaljer i en trøblete sesong.
Nå skal det også sies at det var bare tre spillere som nådde 22 seriekamper i DHK denne sesongen, og det var de tre strekspillerne. Alle de andre var ute i kortere eller lengre perioder med skader. Så også Horgen. Han mistet serieavslutningen etter at han fikk skulderen ut av ledd i en seriekamp mot Kolstad 20. februar.
Frustrerende
– Frustrerende er vel et beskrivende ord for både det laget og det jeg opplevde denne sesongen. Laget gikk for gull, men salget av Hermann Vildalen og alle skadene satte en stopper for det. Likevel gjennomførte vi en god sesong ut fra forutsetningene, og vi spilte noen virkelig gode kamper mot de beste lagene.
Horgen er lei seg for at det var nok en skade som stilte ham på sidelinjen. Tidligere har et tretthetsbrudd i hoften i Haslum-perioden, og et beinbrudd da han skulle starte opp i DHK, forsinket utviklingen noe.
– Jeg personlig skulle gjerne vært med da det hele skulle avgjøres denne gangen. Men skader kommer alltid ubeleilig. Det mest skuffende for alle var nok at sesongen ble avsluttet så altfor tidlig etter kvartfinaletapene for Kolstad, mener Horgen.
Utenlandsk interesse
Han fyller 23 år i slutten av mai, og har ingen bråhast med å komme seg til en utenlandsk klubb. I desember signerte han for to nye år i DHK. Og det til tross for at interessen fra utlandet var økende etter en veldig god sesongstart.
– Mange visste jeg var på utgående kontrakt i DHK, men for meg har det alltid vært viktig å velge den riktige klubben på det riktige tidspunktet. Og for meg så er DHK riktig nå. Det er her jeg føler at jeg fortsatt kan utvikle meg. Og neste år får vi et knallag, spår Horgen.
Han mener han ikke kan si annet at DHK skal være med og kjempe om titler neste sesong.
– Men det sa jeg i august i fjor også. Da hadde vi et lag som kunne være med og kjempe om seriegullet. Så forsvant Vildalen, og så kom skadene.
– Men skumle blir vi, lover han.
