Mats Karlsen vil aldri glemme at han kom inn og reddet to straffekast i europacupfinalen mot Hameln i Drammenshallen for 25 år siden.

Mats Karlsen er blitt til Mats Caesar etter giftermål med Emma og flytting til Sverige, men Mats vil for alltid bli husket for strafferedningene hans i den andre europacupfinalen i Drammenshallen lørdag 27.april 1996.
Foran 4200 tilskuere ble han helt for en dag da han kom inn i sine fargerike H2O-bukser og reddet straffekast mot tyske Hameln.
Ikke bare en gang, men to.
– Håper DHK satser på meg etter dette. Redningene skulle være en fin søknad om videre spill i klubben, sa en rørt Mats med tårene rennende til Drammens Tidende etter kampslutt.
Slik ble det ikke, og Mats forsvant fra de store håndballarenaene.

Mats Caesar i dag, 25 år etter e-cuptriumfen over tyske Hameln. Foto Privat

For mens Frode Scheie, Glenn Solberg, Frode Hagen, Øystein Johannessen, Geir Oustorp, Eivind Nygård og Marius Rise etter hvert fortsatte karrierene sine i utlandet over kortere eller lengre perioder, og de andre på vinnerlaget den vårdagen for 25 år siden fortsatte å levere på nasjonale håndballbaner, ble Mats borte.

Jeg var et stort målvaktstalent, men manglet vel den indre driven som mange av de andre hadde til å ta det videre.

Mats Caesar

I hvert fall lokalt, for han spilte litt for Åsane og Norrøna mens han opphold seg i Bergen en periode.
DHK.no fant ham igjen i Västervik, noen timers kjøring sør for Stockholm. En kompistur til Smögen på Vestkysten rundt 2000 bragte ham videre til Stockholm, og nå er han godt etablert med kona Emma og to sønner på ti og tolv år.
– Jeg var et stort målvaktstalent, men manglet vel den indre driven som mange av de andre hadde til å ta det videre. Etter hvert ble ambisjonene om å gjøre det bra i arbeidslivet også høyere, forteller Mats.

Spilte bare e-cup
Han vil aldri glemme eventyret han var med på, og har kampen i Drammenshallen på video, og har tatt den fram med ujevne mellomrom og drømt seg tilbake. Han innrømmer at han fortsatt får ståpels av å tenke tilbake på tiden i DHK.
Og litt tilfeldigheter var det at han til slutt kunne skrive e-cupvinner 1996 på CV`en sin. For Mats var egentlig tredjemålvakt etter frode Scheie og svenske Henrik Larsson. Larsson hadde allerede spilt e-cupkvalifisering for sin moderklubb da han ble hentet til DHK den høsten, og kunne ikke spille e-cup for DHK.
Det åpnet for Mats.
– Den tiden med DHK var den beste perioden i min ungdommen for å kalle det det. Jeg kan ta meg i å savne garderobepraten og reisene. og selv om jeg ikke var noe førstevalg, så følte jeg hele tiden at jeg var en stor del av laget. Trener Kent-Harry Andersson var en fantastisk lagbygger, han involverte alle, og han ga meg mye kred for det jeg gjorde. Også fra finalekampene, erindrer Mats.
Han var også inne på straffekast borte mot franske Paris Saint Germaine og i bortekampen mot Hameln i den første finalen i Rattenfängerhalle. Uten å få registrert noen redninger.

Mesterne fra 1996. I tillegg til spillerne du finner i kampfaktaen nederst i saken, er også Stian Tønnesen med på bildet. Han var i troppen, men den gangen kunne man bare ha tolv spillere på lagoppstillingen.

Mats kan ellers røpe at den fargerike målvaktsbuksa fulgte ham i mange år, og at den først forsvant da familien flyttet fra Stockholm til Västvik for seks år siden.
– Vi var så kule i de H2O-draktene, og selv om de var av et stoff som gjorde dem både tunge og fæle når du svettet i dem, så ble det en del av oss. Buksa ble et lykkeplagg for meg, og den beholdt jeg lenge, ler Mats.

Faksimile fra Drammens Tidende i ekstrautgaven som kom ut sent på kvelden på kampdagen 27. april 1996.


Han holder god kontakt med jevnaldringene fra 1973-årgangen i Reistad, spesielt med den gamle kantspilleren Otto Petter Paulsen.
-Pandemien har gjort at jeg ikke har vært hjemme på ett og et halvt år, og det føles tungt. Det er besteforeldre i Lier som ikke har sett barnebarna sine på like lenge, og det også er nok tøft,.
Om det ble stopp på håndballkarrieren, så har Mats tatt det igjen på golfbanen. Med et handikap på +0,5, det vil si han må spille på under banens par for å spille likt med sitt handikap.
– Jeg er med barna på deres treninger i håndball, fotball og padel, men det blir en del golfspilling, ja, innrømmer Mats.
Som synes det er morsomt å være liung i Sverige når svenskene snakker om Glenn Solbers jobb som landslagstrener i nabolandet. At en anne liung har tatt Sverige både til VM-sølv og OL i Japan til høsten, har jo ikke gått upåaktet hen.
-Det er litt morsomt å bare nevne i en bisetning at han har jeg både spilt med og vunnet europacup sammen med, ler 47-åringen.

Jostein Nilsen, nå journalist i Drammens Tidende, men i 1996 journalist i Fremtiden, har i forbindelse med 25-årsjubileumet snakket med alle DHK-spillerne som spilte finalene mot Hameln . Den saken kan du lese her:
Sport, DHK | Disse presterte noe ingen andre i Norge har klart. Dette gjør heltene i dag (dt.no)

Kampfakta fra finalen i Drammenshallen 27. april 1996:

DHK – Hameln 27-21 (15-10)
Sammenlagt 49-42.
Drammenshallen – 4200 tilskuere.

Dommere: Miguel Angel Amigo og Rodrigo Costas, Spania.
DHK: Frode Scheie og Mats Karlsen – Glenn Solberg 3, Svein-Erik Bjerkrheim 4, Frode Hagen 5, Lasse Steinseth 2, Marius Riise 1, Eivind Nygård, Øystein Johannessen, Geir Oustorp 7, Knut-Helge Jakobsen 2, Otto Petter Paulsen 2.