Avkledd i bronsekampen – tapte med ti mål

Det var stille som i graven i DHK-garderoben etter kampslutt, og det var dødstille i spillerbussen i samfulle 81 kilometer hjem til Drammen etter at bronsekampen borte mot Runar endte i sportslig forferdelse.

-Dette er vel ikke mye å skrive hjem om, prøvde en av DHK-spillerne seg med etter en kamp der bronsemedaljene lå i potten. Og DHK hadde tapt hele 37-27 på bortebanen for Runar.
På en måte hadde han rett i det, men det er jo litt interessant å få satt ord på hvorfor det raste sammen slik det gjorde.
Og bronsemedaljene glapp i den nest siste serierunden.

For DHK åpnet kampen i Runarhallen flott. Målvakten Nikolai Wiig hadde flere gode redninger, utespillerne satte sjansene, og hjemmelaget virket ikke helt med.
-Ja, det var en god start, men jeg hadde likevel ingen spesielt god følelse. Det var nok mer at Runar-spillerne ikke var helt påskrudd fra start, mener trener Kristian Kjelling.
Magefølelsen til Kjelling slo til. De siste 50 minuttene ble preget av bomskudd og tekniske feil, og Runar fikk lov til å gjøre det DHK lenge har hatt som varemerke; nemlig å løpe motstanderne i senk.
-Det er ikke mange lag i eliteserien som kontrer oss i senk. Det gjorde Runar denne kvelden, og det er absolutt ikke likt oss. Når vi i tillegg lakk i det etablerte forsvaret, og Christoffer Rambo skjøt oss i senk, så ble det kjipt, mener Sindre Aho.
Nevnte Rambo scoret på 13 mål av 15 skuddforsøk, og hadde ingen konkurranse i Runar om banens beste-tittel.
Mens målvakt Wiig endte på en redningsprosent på 18 etter den lovende starten. De fleste av de åtte redningene kom før pause.

DHK var på en måte med lenge i første omgang. De to Sandefjord-guttene Viktor Petersen Norberg og Sindre Aho hadde mye energi. Aho brukte også mye av det i forsvar med bra hell. Det sto 10-10 etter 21 minutter, men så kom kanskje den avgjørende perioden i kampen. 6-7 minutter med mange bom og tekniske feil, og få eller ingen redninger fra egen målvakt, ga Runar-ledelse 16-13 til pause.
-De tre målene de fikk rett før pause gjorde at vi aldri kom inn i kampen igjen. Når du slipper inn 37 mål vil man ofte rette fingeren mot forsvarsspillet, men det etablerte forsvaret vårt fikk aldri noen reell sjanse i den kampen, for vi kastet bort så mange baller, og skjøt så mange bomskudd at de kunne løpe på kontringer gang etter gang, forklarer trener Kjelling.
De gangene DHK rakk å spille etablert forsvar ble deres offensiv mot Christoffer Rambo utfordret ved at Runar hele tiden angrep i rommet bak DHKs offensive spiller. Enten brøt de helt igjennom selv, eller de krysset opp Rambo som virkelig hadde kvelden denne gangen.
-Men vi bommet og kastet bort ballen gang på gang, fikk de satt opp Rambo, og han skjøt oss i filler. At bronsemedaljen ryker er en ting, men enda mer skuffende er det å spille så dårlig i en slik kamp, mener Sindre Aho.

Kristoffer Raastad-Hoel var Drammen HKs bestemann og scoret syv mål på de åtte forsøkene han kom til. Like vel var det ikke mye glede å spore hos ham. Det hjalp heller ikke på humøret at Runars jubelrop og fortjente feiring i nabogarderoben hørtes godt i gangene i Runarhallen.
-Det er jo et lite plaster på såret, men det svir like vel å høre de feirer seier og bronsemedaljer. Jeg kan ikke glede meg over det som sikkert var en god prestasjon av meg etter at vi har prestert som vi gjorde som lag i denne kampen. Vi var dårlige, det var ikke det at de var så veldig dårlige. Men vi gjorde ikke som vi fikk beskjed om under veis, og ble herjet med, spesielt i vårt midtforsvar, men Raastad-Hoel.
Han har vært med på å vinne medalje fem sesonger på rad nå, men denne gangen blir det fjerdeplass.
-Vi tapte i dag, ja, men vi tapte nok bronsemedaljene fordi vi har vært gjennomgående dårligere etter jul enn vi var i den første halvdelen av serien, mener venstrekanten.

Kristian Kjelling syntes selvfølgelig det var kjedelig å bli utspilt i en så viktig kamp, men var veldig klar på at han opplever det tyngre at 2023 så langt er blitt så kjedelig som det er blitt. Fra å ha vært nummer to på tabellen som det beste, ender man nå opp som nummer fire etter fem tap og to seire etter VM-pausen i januar. Seirene er kommet mot Bækkelaget og Halden hjemme, mens det er blitt tap for Kristiansand, Nærbø, Kolstad, Elverum og nå Runar.
Søndag avsluttes seriespillet hjemme mot Haslum uten at det får noen innvirkning på tabellen. Og så smeller sluttspillet i gang onsdag etter påske. Høyst sannsynlig med Nærbø som kvartfinalemotstander. Jærbuene har to poengs ledelse på Kristiansand på femteplass, og de to lagene møtes på Nærbø i siste serierunde.
-Vi har ikke så god tid på oss, og det gjelder å få trent godt sammen sånn at vi finner tilbake til stabiliteten i spillet vårt. Nå har det svingt innad i kampene, og det har svingt fra kamp til kamp. Vi får ikke tatt igjen den treningen vi mistet i januar på grunn av skader og sykdom, men vi må få noen treninger etter hverandre med alle de samme spillerne på plass hver gang, forklarer Kjelling.
Foran denne kampen hadde August Olsen Storbugt vært syk en hel uke, mens Ole-Henry Dahl meldte seg syk til kampen. Mot Haslum søndag er Trym Korperud Johnsen ute, for han må gjennom et nytt inngrep fredag for å få orden på et trøblete kne.

Kampfakta, eliteserien:
Runar Drammen HK 37-27 (16-13)
Runarhallen – 512 tilskuere.
Dommere: Magnus M. Nygren og Andreas D. Borge.
DHK: Nikolai Wiig og Andreas Björkmann-Myhr – Kristian Rammel 3, Kristoffer Raastad-Hoel 7, Sindre Aho 6, Hermann Gabriel Vildalen 2, August Olsen Storbugt 2, Sondre Skovli, Viktor Petersen Norberg 4, Gøran Sørheim 1, Oskar Olafsson 1, Markus Foslund Niva, Ola Hoftun Lillelien 1, Trym Korperud Johnsen.
Toppscorer Runar: Christoffer Rambo 13.