Stiller alltid opp for klubben
Skal du se DHK spille europacup på hjemmebane igjen søndag, er denne fantastiske gjengen med frivillige de første du treffer på i Drammenshallen.
-Ikke bare er de fantastiske, de er helt fenomenale. De stiller på alt mulig vi trenger hjelp til, og mange er så drevne nå, og kjenner oppgavene, at det nærmest går på autopilot når jobbene skal utføres, sier Trond Heieren, arrangementssjef i Drammen Håndballklubb.
Han rår over en stab på rundt regnet 50 personer, der behovet hver gang er på ca 30 frivillige for å kunne gjennomføre en vanlig seriekamp. De fleste har vært med rundt klubben siden den ble stiftet i 1992.
-Gruppen frivillige har vært veldig stabil over mange år, og det har vel bare kommet til en fem-seks nye de siste årene, mener Heieren.
Klubbens frivillige stiller ikke bare opp når det skal arrangeres håndballkamper. De bidrar også når klubben tar på seg andre inntektsbringende tiltak og dugnader. Under vaksineringen i koronaperioden har en gruppe gjengangere stilt opp både som parkeringsvakter og de har laget mat til helsepersonell og andre som har betjent vaksinasjonspostene.
Det har gitt sårt tiltrengte kroner i klubbkassen.
Mange kroner.
– Ca 500 000, kan Heieren røpe.
-Engasjementet i idretten, og kontakten med andre voksne, har jo gjort at jeg aldri har følt behovet for å være med i noen syklubb
Gro Odde
Gro Odde er en av dem som «alltid» har vært der. Hun har vært med fra tiden i Reistad der egne barns aktivitet og styreverv var inngangsporten, og hun var en del av flyttelasset da DHK ble stiftet.
– Da det ble DHK i 1992 ønsket jeg å hjelpe til her også. Engasjementet i idretten, og kontakten med andre voksne, har jo gjort at jeg aldri har følt behovet for å være med i noen syklubb, røper Odde.
Hun har gått fra å være Mor i huset, med ansvar for alle lister og funksjonærer, til å stå for all forpleining av frivillige, lag, dommere og funksjonærer.
-Som Mor i huset var jeg også som superreserve å regne. Det vil si at jeg fylte opp der det ble huller. Så kjøkkentjeneste og alt det medfører, er nærmest som et opprykk å regne, ler hun.
«Alle» som har vært involvert i håndball i distriktet har en eller annen gang vært i nærkontakt med Terje Steen eller Øyvind Jørgensen. Enten som dommere, tidtakere eller kampsekretærer i en kamp nær deg. Ja, faktisk så dømmer Steen fortsatt aktivt.
Nå i det siste har duoen dukket opp som moppere på DHKs hjemmekamper.
-Bare midlertidig, kan de to fortelle.
Da idretten åpent igjen etter de første bølgene med koronaviruset, var det bare et begrenset antall personer som fikk oppholde seg i idrettshallene for at arrangement skulle kunne gjennomføres.
Steen og Jørgensen innfridde kravene, og siden har de sittet i hvert sine hjørner av banen, og ventet på å bli vinket inn av dommerne når svette spillere har hatt nærkontakt med spilleflaten.
At de ble spurt om å ta jobben, er nok ingen tilfeldighet. Begge er ja-mennesker, og de har vært med i og rundt håndballen så lenge 76-åringene kan huske. Terje i Reistad og Øyvind i Åssiden. Det spesielle er at ingen av dem er medlem i DHK, eller har hatt verv i klubben.
Terje var i nærmere 25 år i kompaniskap med Egil Burud ved tidtakerbordet på DHK-kampene, mens Øyvind kom med etter at han ble autorisert. Duoen ble også på et tidspunkt avskiltet som tidtakere fordi håndballforbundet mente de som 68-åringer var for gamle.
Det gikk hardt innpå dem.
Men de fant andre oppgaver. Terje er på en måte seremonimester under lagenes innløping og presentasjon før kamp, mens Øyvind blant annet tar i mot gjestende lag når de ankommer Drammenshallen.
– Så lenge vi kan, ønsker vi å jobbe frivillig for idretten. Fellesskapet med andre er viktig, og jeg tror jeg gjør noe nyttig, sier Terje.
-Det ligger ikke for meg å sitte hjemme. Det blir for dumt. Jeg må ha noe å holde på med, og treffe andre voksenpersoner, avslutter Terje Steen.