Øysteins knallharde taklinger åpnet for e-cuptriumfen
Glenn Solberg, Frode Hagen og Frode Scheie fikk de største overskriftene og etterordene etter europacuptriumfen over tyske Hameln for nøyaktig 25 år siden. Men kanskje var det Øystein Johannessen som leverte noen av de viktigste og avgjørende trefferne da DHK til slutt vant 27-21.
Øystein Johannessens scoret ingen mål, men taklingene av Hamelns megastjerne Pepi Manaskov i starten av europacupfinalen mot Hameln i Drammenshallen ble helt avgjørende for at DHK sto igjen som vinnere denne aprillørdagen i 1996.
-Pepi var stjernen i Tyskland på den tiden, og var den alle fryktet. Han markerte seg skikkelig i bortekampen i Hameln, og kunne avgjøre alene til tyskernes fordel dersom han fikk boltreplass i returkampen i Drammenshallen. Jeg trengte ingen beskjeder om viktigheten av å stoppe ham, det lå bare i kortene at han måtte stoppes, forteller Øystein Johannessen.
– Og den jobben var min, legger han til.
Brakk ribbein
Forsvarskjempen satte inn noen sugende taklinger i starten av kampen. Ikke noe ufint, men tøft. Manaskov ble mer og mer passiv, før han til slutt ble plassert på benken. Og der satt han resten av kampen.
– Jeg hørte i etterkant, da jeg kom som proff til Bayer Dormagen at jeg hadde knekt flere ribbein på ham. Jeg vet hvor vondt det kan være, og ingen kommer igjen og får mer grisebank når smerten bare vokser i brystkassen, forklarer Øystein.
Som for flere av de andre DHK-spillerne åpnet også døren seg for spill i utlandet for Øystein etter triumfen, og han spilte en sesong for tyske Bayer Dormagen.
– Noen fikk med seg jobben jeg hadde gjort i DHK på veien til e-cupseieren, og da en agent ringte og spurte om jeg hadde lyst, så takket jeg ja. Det ble med en sesong, men det ble et lærerikt år i Tyskland som jeg ikke vil vært foruten, forteller Øystein.
Skulderskade
49 – åring vil for alltid bli assosiert som forsvarskjempen, men det var ikke sånn at han bare ønsket å spille forsvar for å kunne dele ut karameller til motstandernes skyttere. En nedriving i en kamp mot Vestli endte med en alvorlig skulderskade, og senvirkningene av den dro han med seg av resten av karrieren.
Øystein var opprinnelig venstrehendt, men i oppveksten kastet alle kompisene i Reistad med høyre, sa da begynte han med det også. Først i voksen alder kom venstrearmen til sin rett igjen, og da ble han en periode fryktet for sine skudd både med høyre og venstre.
-Så kom jo Svenna (Svein-Erik Bjerkrheim) til klubben, og han var jo venstrehendt og landslagsspiller, og han var ikke mye til forsvarsspiller, og da ble det forsvarsspill på meg.
Det vi opplevde gjennom kameratskapet og de sportslige fremgangene vil jeg ikke vært foruten i dag. Det har vært verdt hver eneste operasjon.
Øystein Johannessen
Øystein kom tilbake til DHK etter året i Tyskland, og forsøkte å legge opp flere ganger. Men både under trenerne Patrick Liljestrand i 2002, Ole Gustav Gjekstad i 2005,og Geir Oustorp i 2011 ble han hentet tilbake for å gjøre en jobb.
I forsvar, selvfølgelig.
– Jeg gjorde det også for å holde meg litt i form, for kroppen sa klart fra om operasjonene jeg hadde vært i gjennom, og jeg kjente til strekker både i lår og legger, og ryggen var der den også, ler Øystein.
Han ble også hentet inn på benken av danske Renè Hamann-Boeritz da han trente DHK en periode i 2013-2014.
-Kroppen er sliten, og jeg kan ikke sitte på knærne. Skulderen er også vond. Det var høy belastning med tøff trening og mange kamper. Og Kent-Harry (trener Andersson) var beinhard i topping av laget. Han brukte nesten bare seks-sju utespillere i hver kamp. Men plagene i etterkant til tross, jeg ville ikke gjort noe annerledes i dag. Det vi opplevde gjennom kameratskapet og de sportslige fremgangene vil jeg ikke vært foruten i dag, sier Øystein.
– Det har vært verdt hver eneste operasjon, ler han.
Feiring til høsten?
På grunn av koronapandemien og konsekvensene av den for idretten, er en feiring av 25-årsjubileumet blitt satt på vent. Styreleder Svein- Erik Bjerkrheim håper å kunne samle spillerne i forbindelse med en DHK-kamp til høsten.
– Men noen showkamp med de gamle tror jeg vi skal holde oss langt unna. En presentasjon av alle som bidro på kampdagen, og en liten fest skal vi vel orke. Vi er jo stolte over det vi gjorde, og det er en historie det står respekt av. Både det vi gjorde i 1996 og årene som fulgte, at vi har holdt oss som en toppklubb siden, og at vi har levert så mange spillere videre til proffklubber i utlandet, sier Bjerkrheim.
Jostein Nilsen, nå journalist i Drammens Tidende, men i 1996 journalist i Fremtiden, har i forbindelse med 25-årsjubileumet snakket med alle DHK-spillerne som spilte finalene mot Hameln . Den saken kan du lese her:
Sport, DHK | Disse presterte noe ingen andre i Norge har klart. Dette gjør heltene i dag (dt.no)
Kampfakta fra finalen i Drammenshallen 27. april 1996:
DHK – Hameln 27-21 (15-10)
Sammenlagt 49-42.
Drammenshallen – 4200 tilskuere.
Dommere: Miguel Angel Amigo og Rodrigo Costas, Spania.
DHK: Frode Scheie og Mats Karlsen – Glenn Solberg 3, Svein-Erik Bjerkrheim 4, Frode Hagen 5, Lasse Steinseth 2, Marius Riise 1, Eivind Nygård, Øystein Johannessen, Geir Oustorp 7, Knut-Helge Jakobsen 2, Otto Petter Paulsen 2.
