Mora di jobber ikke her – men Leif Ole gjør det

Norsk idrett er noen ganger så enkelt at uten ildsjeler funker det ikke. Leif Ole Engen er en av dem som står på hver dag for Drammen HK.

Leif Ole Engen er inne i sin andre periode som altmuligmann i Drammen Hk. Alt mulig fordi det ikke finnes noen klar arbeidsinstruks for jobben han gjør. Uten godgjøring. Kristian Kjelling og Vegard Saua trener laget, Kjetil Gaustad tar seg av alt av klær og drakter, og han ordner logistikken på reiser. Men alt det andre, det faller på Leif Ole. Det gjorde han i femten sesonger fra 1996, før han gjorde comeback og nå er inne i sin tredje sesong for klubben.
-DHK er min fritid, og jeg ville jo ikke har gjort dette uten godtgjøring om ikke det hadde vært en så flott gruppe og så fine folk jeg er så heldig å ha med å gjøre hver dag. Det er omgangen med spillerne og trenerne her som alltid har drevet meg videre, og her blir jeg til de ikke vil ha meg med mer, sier Leif Ole.
Alle med litt kjennskap til lagutøvere og garderobekulturer, spesielt på herresiden, vet at det mange ganger har vært nødvendig å henge opp det klassiske skiltet med at Mora di jobber ikke her. I DHK trenger man ikke det. Først og fremst fordi Leif Ole er der, men også fordi det fleste spillerne kommer fra møblerte hjem.
-Jeg har alltid vært litt snill, og Kjetil (Gaustad) sier at jeg ikke skal skjemme bort spillerne. De er kanskje det, spesielt nå når vi har begynt å vaske treningstøyet for dem to ganger i uken. Men de fortjener det, røper Leif Ole.

Han starter arbeidsdagen etter kampdager klokken 06.30. Da leverer han draktene til vask hos klubbens gode hjelpere hos Solvask. Fra denne sesongen av har han utvidet servicen overfor spillerne med å samle inn treningstøyet to ganger i gangen, og levere det til det samme vaskeriet. Han henter det nyvaskete tøyet, og legger det selv ut på spillernes plasser i garderoben.
Så er det hjem for å smøre matpakker til døtrene, og få dem på skolen. Før han selv drar til NIBU for å jobbe formiddagen på lageret der. I 14-tiden er han tilbake i Drammenshallen for å gjøre alt klart til trening.
-Det første jeg gjør er å skru på vannkranen for at spillerne skal få ordentlig kaldt vann i drikkeflaskene sine. Det må renne en stund i Drammenshallen før det er godkjent, røper Leif Ole.
Mens vannet kjøles, ordner han opp i den store trallen med baller, klister, strikker og overtrekkstrøyer, og han gjør klar fruktkurven fra Finstad Gård som spillerne forsyner seg fra før, under og etter trening.

Tilbudet om daglig påfyll av frukt fra Finstad Gård er et populært innslag på treningene. Foto Roy Johnsen.

Da Leif Ole kom inn i DHK i 1996 var det lagets fysioterapeut Tron Hempel som lokket ham med. Hempel var også fysio for fotballaget Sjåstad /V. Lier der Leif Ole var en løpssterk midtbanespiller. Karrieren med skruknotter var på hell, og etter et par gjesteopptredener hos DHK tidlig på sommeren 1996 var han klar for å ta i et tak.
-Jeg syntes det var litt mye arbeid, og tenkte meg litt om før jeg ga mitt endelige ja. Og så ble det 15 sesonger, da, ler han.
I den perioden så han både trenere og spillere komme og gå. Mange satte ordentlig fotspor etter seg, og Leif Ole har bevart vennskapet til mange av dem. Kent Harry Andersson bragte inn profesjonaliteten og innstillingen til idretten, nå avdøde Karl Erik Bøhn er den flotteste omsorgspersonen Leif Ole har møtt, og muntrasjonsrådet Basti Rasmussen nede i svenske Ystad har Leif Ole fortsatt god kontakt med.
-Spillerne fra den første tiden, med blant annet Lasse Steinseth, Otto Petter Paulsen, Lars Olav Olaussen, Mathias Kolstad Holm, Anders Ruud Gundersen, Knut-Helge Mini Jacobsen, Øystein Johannessen, Geir Oustorp, Glenn Solberg, Frode Hagen og alle de andre var en veldig sammensveiset gjeng. Mange med lokal tilhørighet. Det var litt annerledes enn det er i dag, med mange tilreisende.
– Og så kommer jeg ikke unna Svenna (Svein-Erik Bjerkrheim). Han passet på at alle hadde det bra, og tenkte først og fremst på sidemannen, og ikke seg selv, sier Leif Ole.
I dag kan han røpe at den eneste gangen han har fått noe igjen for all jobben han har gjort i DHK, var da Svein-Erik og kona Susann ga ham en sjekk på 10 000 kroner av egne penger til jul et år. Som takk for innsatsen hans.
-Også ordnet Svenna en TV til meg gjennom en sponsor en gang, røper Leif Ole.

Kjetil Gaustad (t.v.) og Leif Ole Engen, kanskje to av de viktigste bidragsyterne i DHK utenfor banen gjennom mange år. Foto Roy Johnsen.

Du kommer ikke unna en prat med Leif Ole Engen uten at fotballaget Leeds blir nevnt. Han har besøkt klubben mange ganger, og han er medlem av alle typer supporterklubber for den den gamle engelske storheten i hele Norge. Det gir et stort nettverk med lidelsesfeller i vårt langstrakte land, og det ramler inn invitasjoner hele tiden om å bli med på arrangement og reiser.
-Det er to klubber for meg, og det er DHK og Leeds. De er sidestilt. Så skal jeg innrømme at jeg har et lite forhold til både Vålerenga og Frisk i hockey. Men Strømsgodset har jeg aldri brydd meg om, røper han.
Og da lar vi vel den ballen ligge.