35 år – men ser ingen sluttdato på karrieren
Joakim Andre Hykkerud er på utgående kontrakt i DHK, og skulle gjerne brukt våren til å vise at motivasjonen, energien og kvalitetene fortsatt er der.
-Kroppen er kjempefin og jeg føler meg ikke som en 35-åring. Jeg er flink til å ta vare på den, og har aldri stått over en kamp på grunn av skade. I hodet mitt spiller jeg så lenge kroppen vil, og jeg fortsatt har det moro og gleder meg til hver trening og kamp, sier Joakim.
Han er blitt så voksen og rutinert nå at han ikke bruker energi på det han ikke kan gjøre noe med.
Det være seg nedstengingen av samfunnet generelt og toppidretten spesielt. og at han står uten kontrakt med DHK når sesongen er over.
-Det er selvfølgelig kjedelig at vi ikke kan holde på med det som er jobben vår, og som er det morsomste vi vet. Men det er så mange som har det mye vanskeligere enn oss som holder på med toppidrett, og i stedet for å irritere meg og bruke mye energi på det som skjer nå, legger jeg heller planer og forbereder meg godt på at vi på et eller annet tidspunkt vil få en mulighet til å avslutte årets sesong, forklarer han.
Uavhengig av det så ser jeg ingen sluttdato innen håndballen for meg ennå
Joakim Andre Hykkerud
Sparer energien
Strekspilleren ville selvfølgelig ønsket at han kunne bruke våren til å vise DHK-trener Kristian Kjelling og klubbledelsen at han fortsatt er en mann å satse på. Men han påstår at han ikke bruker mye energi på det heller.
– Jeg tenker at jeg fortsatt har de kvalitetene som er nødvendige for å spille i et topplag i Norge, og at jeg ikke nødvendigvis trenger å vise det i kamper. Nå står vi oppe i verdens lengste oppkjøring til noe vi ikke vet om det blir noe av, altså en redusert sesongavslutning, og jeg føler at jeg har vist meg fram på hver eneste trening og i de tre treningskampene vi rakk å spille før det ble helt stopp på alt felles, sier Joakim.
Han har ingen plan A, B eller C når det gjelder håndballfremtiden, og føler ikke at han må ha alle svar og alt på plass i april. Han var på utgående kontrakt i fjor vår også, og en ny ettårskontrakt var ikke på plass før langt utpå sommeren.
– Jeg har sagt det før, og sier det igjen, at det er ingen andre klubber i Norge for meg enn DHK.
-Men jeg skjønner også at treårskontraktene ikke kommer på bestilling
Joakim Andre Hykkerud
Hykkerud har vært veldig klar på at hensynet til sønnen Noah og nå også konen Camilla har vært en demper i forhold til et nytt utenlandseventyr.
Det har endret seg i det siste, og begge de to som betyr mest for ham privat, har om ikke dyttet ham i ryggen, i hvert fall signalisert så pass at han nå føler at det ikke lenger ligger noen begrensninger i den retningen.
– Nå er det noen utfordringer med toppidrett i utlandet også, men ser vi bort fra det, så er jeg åpen for det også. Jeg har spilt med såpass mange i løpet av årene i utlandet som nå er enten trenere eller managere, så nettverket er på plass. Men alt dette har jeg en agent som følger med på.
-Jeg har hatt spillersamtaler med Kristian uten at jeg har fått signaler om verken det ene eller det andre i DHK. Men uavhengig av det så ser jeg ingen sluttdato innen håndballen for meg ennå, avslutter Joakim.
-Men jeg skjønner også at treårskontraktene ikke kommer på bestilling, legger han til.
Nytt prosjekt
Joakim bruker også mye av tiden sin til Step by Step Charity, stiftelsen han startet sammen med fotballproffen Stefan Strandberg. Step by Step er en nonprofit veldedighetsorganisasjon der alle inntekter går uavkortet til å realisere drømmer. Målet er å ufarliggjøre det å spørre om hjelp, og sammen jobber de for å gi en hjelpende hånd til barn, voksne og familier som trenger det. Step by Step ønsker å gi hverdagsgleder til mennesker som har det tøft. I tillegg støttes andre veldedige organisasjoner med økonomiske bidrag.
-Dette er ren veldedighet, og noe vi virkelig brenner for. Det har virkelig blitt til noe, og snart lanserer vi et nytt, stort prosjekt. Alt det vi gjør gir oss selv et perspektiv på livet utenfor det vi selv holder på med, og det vi tar med oss er den gode følelsen at du gjør noe for andre som virkelig trenger det. Givende er det, og det balanserer det å selv drive toppidrett, forteller Joakim.