Partneravtalen har båret frukter – Drammen

Partneravtalen har båret frukter

DHKs samarbeide med partnerklubbene IL ROS, HK-72 og Glassverket bærer frukter. Hele 14 unge spillere har grepet sjansen underveis, og har spilt kamper for DHK.

DHKs avtale med de tre lokale partnerklubbene er inne i sitt tredje år, og skal evalueres denne våren. Klubbens daglige leder Arne Dokken legger ikke skjul på at DHK ønsker å forlenge avtalene.
For han og ser at hvordan avtalen håndteres, gagner både DHK som den høyest rangerte klubben, og de tre samarbeidsklubbene Glassverket, HK-72 og IL ROS. Alle 2. divisjonsklubber som opplevde stopp i aktiviteten denne sesongen på grunn koronaepidemien.

-Partnerklubbenes ønsker og behov er forskjellig. I hovedsak dreier det seg om å sende spillere på hospitering hos oss, få klubbesøk på egne treninger av våre trenere eller spillere, eller å sende lag for å se våre hjemmekamper, sier Dokken.

En partneravtale fungere kort fortalt slik at en spiller fra et lavere nivå gis muligheten til å prøve seg på et høyere nivå uten å miste retten til å spille på på et lavere nivå for klubben vedkommende har sin spillertilhørighet.

Ole-Jacob Borch hadde en fortid i DHK, men ble hentet fra 3. divisjonsspill i IL ROS til mesterligaspill for DHK mot blant annet Kiel. Foto Roy Johnsen

Ole-Jacob Borch fikk selv sjansen som ROS-spiller i 3. divisjon til å spille både eliteseriehåndball og Mesterliga-kamper for DHK mot blant annet Kiel. Nå er han spillende trener i IL ROS i 2. divisjon, og han har vært involvert som trener i årskullene 2002 og 2003.
-Det er gull å ha et samarbeide med en av Norges beste klubber på herresiden, og det fungerer bra for vår del. Våre spillere ser at det er en plan med satsingen i klubben, og det ligger en mulig vei der gjennom spill på vårt eget A-lag og så videre til DHK. Når du er god nok for det, sier Borch.
-De unge spillerne ser at det er ROS-spillere før dem som har fått sjansen, og det motiverer, legger han til.

Stolt
Og legger ikke skjul på at både han og klubben er stolte av å sende spillere videre til DHK. Personlig får han også mye ut av det, for han har muligheten til å overvære treninger, og han har fått være med på videogjennomganger.
– Som klubb har vi ambisjoner om noe mer enn 2. divisjon, og da tjener vi på at flere av våre spillere får trene og kanskje også spille med DHK i vår jakt på å rykke opp, forklarer Borch.
Louise Pedersen, daglig leder i Glassverket, selv med erfaring fra partneravtaler som spiller i Vipers i Kristiansand, synes det er kjempepositivt med GIFs avtale med DHK. Målvakten Nikolai A. Øen fikk sjansen i bortekampen mot Halden før jul, og fikk også registrert redninger.
– Spillerne ser, og skjønner at de her kan få muligheten dersom de legger ned det nødvendige arbeidet. Vi ønsker jo også at DHK som klubb kommer tetter på oss, og synliggjør seg gjennom å holde treninger og foredrag, og komme på klubbesøk. Vi hadde samtaler om dette i fjor våres, men nå stoppet jo alt opp på grunn av koronaen, sier Pedersen.

Spillere fra samarbeidsklubbene som har spilt kamper for DHK:
HK 72: Herman Hovde Sem, Theodor Kortvedt, Sigurd B. Smevik, John Galleberg, Henrik Sliper, Sander Akerli, Ola Lillelien, Ole- Henry Dahl og Martin Holmen Eberlein.
IL ROS: Ole Jakob Borch, Nikolai Moe, Kristoffer Raastad-Hoel, David Kalvø Valderhaug.
Glassverket: Nikolai Andrè Øen.

I tillegg så har både Sander Drange Heieren, Espen Gommerud Våg og Lasse Larsen Thorsbye av dagens spillere bakgrunn fra disse lokale klubbene, men de er ikke et resultat av partneravtalene.

Disse stramme, staute ungguttene var på DHKs første fellestrening i 2021. Bak fra venstre Nikolai Moe, Ola Lillelien, Ole-Henry Dahl, Sigurd Brandtsegg Smevik, Foran fra venstre Nikolai A. Øen, David K. Valderhaug, Martin H. Eberlein og Kristoffer Raastad-Hoel. Foto Roy Johnsen.

Treningskulturen avgjør
Kent-Harry Søberg har hatt en fot både i DHK og i HK-72 i en periode, og ser at DHK er prisgitt å ha et samarbeid med klubber med både godt miljø og god treningskultur. DHK valgte selv på et tidspunkt å avvikle både G18-laget og sitt 2. lag. For så å tegne avtaler med tre av naboklubbene.
– Og for HK-72 var det perfekt timing og match å få en treningsarena utover den gode vi hadde i Sande da våre spillere ble eldre og mer modne, sier Søberg.

Kent-Harry Søberg kjenner partneravtalen mellom DHK og de lokale breddeklubbene godt gjennom arbeidet både i DHK og i HK-72. Foto Roy Johnsen.

Han legger ikke skjul på at listen legges høyt, og at de har noe spesielt de spillerne som tar steget fra å trene med laget, til å få sin debut i kamp.
– Det er både en bratt læringskurve, og nåløyet er trangt. Det skal det være når vi snakker om en av Norges beste klubber. De skal ha noe her å gjøre, og noen har det helt naturlig i seg og fikser det og tar sjansen når den byr seg. Så er det DHKs policy å ta vare på de lokale spillerne som har de nødvendige ferdighetene og holdninger, sier Søberg.
Klubben hadde tidligere en uformell avtale med St.Hallvard der noen spillere fikk hospitere på treninger.
– Spillerne som hospiterer tar med seg referansene sine tilbake til gruppen de tilhører i moderklubben, mens DHKs utfordring ligger i å gi fra seg kompetanse og vise fram rollemodeller til disse breddeklubbene for eksempel i form av besøk og treninger hos dem, mener Søberg.

De skal ha noe her å gjøre, og noen har det helt naturlig i seg og fikser det og tar sjansen når den byr seg.

DHK-trener Kent-Harry Søberg

Gått hele veien
Ola Lillelien er en som har nytt godt av partneravtalen. Svelvik-gutten har gått veien om hospitering på treninger i DHK kombinert med spill i HK-72 i flere sesonger, inntil han i fjor ble en del av laget. Da spilte han fortsatt kamper for moderklubben. Denne sesongen har han vært fullverdig DHK-spiller.
– Jeg ville aldri vært der jeg er i dag uten disse to arenaene. Jeg kunne lære av kjempegode høyrekanter som Christian Spanne og Aksel Horgen på DHK-treningene, og så kunne jeg spille mye og være god i HK-72. Det har handlet om å hva du vil med dette, og så ta noen konsekvenser, mener Ola.
Han mener det har vært helt avgjørende at han gjennom å være sosial har funnet en plass i spillergruppen, og på den måten blitt trygg på seg selv på dette nivået.
-Jeg har vært heldig ved at Kristian Kjelling har hatt tro på meg. Så har det vært opp til meg å ha det gøy, og ikke minst våge å ta litt plass i spillergruppen. Når du har den tryggheten tør du også feile for så å utvikle deg videre. Og på den måten blir det jo bare enda mer gøy, mener Lillelien.

Fått lov til å være god
Kristoffer Raastad – Hoel er ROS-gutt, og fikk spørsmål etter at noen i DHK hadde vært ute i Røyken og hatt treninger med lag der om å bli med på noen DHK-treninger. Da var han knapt fylt 16 år. Dette utviklet seg fra sporadisk til å bli et par faste treninger før han i fjor trente på fulltid i DHK. Han utnyttet partneravtalen gjennom å spile 2. divisjon for HK-72 i fjor, mens det var meningen at han skulle spille for ROS igjen denne sesongen.
Koronaen satte en stopper for det.
– Det har vært helt avgjørende for min utvikling å ha DHK som en treningsarena med et meget høyt nivå. Der du må være på hele tiden. Jeg har tatt store steg hele veien. En medvirkende årsak til fremgangen har nok også vært at jeg har kunnet spille 2. divisjon, et nivå som underveis har vært nærmere mitt nivå. Da har jeg kunnet herje litt og være litt sjef, og har hatt følelsen av å være litt god. For så å komme tilbake på trening i DHK igjen og være lærling, forklarer Kristoffer.

Kristoffer Raastad-Hoel har scoret seks seriemål denne sesongen på tilmålt tid på venstrekanten. Fot Roy Johnsen.