Christian Spanne takker av etter lang og fin karriere – Drammen
Foto: Haakon Hallingstad

Christian Spanne takker av etter lang og fin karriere

Kvartfinalene mot Kolstad ble Spannes siste kamper på toppnivå i norsk håndball

Etter 9 sesonger i DHK, 187 seriekamper og 613 mål,  27 NM kamper og 27 mål, 22 Sluttspillkamper og 26 mål, 37 E-cup kamper 122 mål, Seriemester i 06/07, 07/08, 09/10 og Norgesmester i 07/08 , 17/18 er en lang karrière slutt. Spanne er en av de spillerne i nyere tid som har lengst fartstid i DHK-drakta. For hovedpersonen selv var det en emosjonell avskjed etter kampen forrige uke.

– Det var surt å ryke ut så tidlig. Jeg merket at da vi røyk ut i Kolstadhallen så kjentes litt for tidlig å gi seg. 

Men dette var ikke et tilfeldig valg tatt i forbifarten.

– Dette har jeg forberedt meg på en stund nå. Jeg kjente på det i høst på kroppen at dette ble siste sesong. Men de siste ti minuttene da Kolstad tok oss igjen så var det brått for tidlig, så man blir liksom ikke helt sikker men jeg tror dette er det rette valget. 

Hvordan kjennes?

– Det er en lettelse. Nå kan jeg bruke mer tid på den lille familien min og det føler jeg meg veldig klar for. 

Når en lang karriere er over er det på tide med ettertanke. Spanne er intet unntak og han for det meste gode tanker om tiden bak seg.

– Jeg må jo si at alt i alt er jeg veldig fornøyd . Jeg har fått opplevd masse gøy. Jeg har nådd mang av de målene jeg satte meg. I etterpåklokskapen så tenker jeg litt at jeg kunne gjort mer, men jeg er fornøyd. Jeg har fått fine medaljer båder her i DHK og i utlandet. Jeg har fått venner jeg kommer til å ha resten av livet og i DHK har jeg fått en klubb som står mitt hjerte nær. 

Fredag hadde laget et møte og der ble blant annet Spanne takket av.

Det var en veldig emosjonell opplevelse. Jeg gråter ikke ofte, men da måtte jeg felle en tåre. Dette er en fantastisk gruppe. Jeg vil si det er den mest homogene garderoben jeg har vært i. Alle snakker med alle og går overens. Det gjør det mye lettere på tunge treninger. På en annen side har jeg tenkt noen ganger det kunne vært kjekt med én som var litt høylytt som kunne «shaket» ting opp litt. Men egentlig er jeg glad for at garderoben er som den er. 

Så det er ingen krangler?

– Veldig lite. Ikke fordi ingen tør å stå opp for sitt, men fordi vi alle kjenner hverandre så godt at vi kjenner hverandres grenser. 

Hva vil du si er ditt største øyeblikk?

– Å bli far tar den. Man tenker ikke så mye over det før man blir far men da er det ingenting som er større. 

Og på banen?

– Da må jeg si Europacupfinalen. Det var massivt. Og alle det andre kveldene med Europacup hvor vi fylte hallen. Å vinne NM og serien var gøy men det er noe eget med å spille mot noen av de beste lagene i Europa. En opplevelse jeg er utrolig glad for at jeg har fått deltatt på.

Med en slik garderobekultur vil det være mange morsomme historier som oppstår. Det er alt for mange å skulle nevne her, men spesielt én historie skille seg ut.

– Den gangen man ikke hadde ipader og smartphones med masse internett så man kunne se filmer, så spilte man kort på tur. Jeg husker vi hadde en rosa sykkelhjelm som den dårligste korspilleren måtte gå med. Det var helt hysterisk.

Hva han skal bruke all sin nye fritid på er ikke helt sikkert

– Jeg må finne noen hobbyer å drive med. Og så må jeg lære meg å trimme for det har jeg aldri gjort før. Og kosten må endres. Heldigvis har jeg en samboer som kan mye om kost så hun vil hjelpe meg til å ikke bli en tjukkas. Jeg startet med endringene idag. Det ble Pepsi Max istedenfor Cola så det er en start. 

Mange vennskap har blitt knyttet men noen er sterkere enn andre.

– Mathias og jeg har funnet på mye moro. Vi har det utrolig gøy sammen og har en ertende tone mellom hverandre jeg alltid har satt pris på. Det er en garderobe-greie hvor man slenger litt dritt til hverandre på tull og man mener ikke noe vondt med det. Jeg anser Mathias som en av mine nærmeste venner.

En æra er over både for DHK og Spanne. Vi takker Christian for alt han har bidratt med og ønsker han alt godt som vanlig sivilist. Vi håper og tror han ikke har satt sine bein for siste gang i Drammenshallen.