Arilds «krønike»

03. mars vil alltid stå som en merkedag for Drammen Håndballklubb. I denne anledning har vi utfordret Arild Østeby til å fortelle litt om periode rundt stiftelsen. Arild er en nestor i DHK. En mann som har vært med på det meste.

Drammen Håndballklubb ble stiftet 3. mars 1992.

Klubben ble i sin tid stiftet som en elitesatsing mellom Reistad Il og Sturla.

Reistad IL, historisk en av Norges største og Sturla, et fleridrettslag.

I 1992 hadde Reistad et dame- og herrelag på nest øverste nivå. Sturla som noen år tidligere hadde vært i eliteserien, lå nå lenger ned i seriesystemet.

Reistad hadde en lang tradisjon med å utvikle store talenter, både på damesiden og herresiden. Problemet den gang var at disse ble hentet av større klubber utenbys. Dette satte en effektiv stopper på Reistads muligheter til å satse både på bredde- og toppnivå. Økonomien var vanskelig og foreldrene til yngre  spillere ønsket ikke å sponse klubbens elitesatsing. Klubben sto ved et veiskille. Ønsket vi å være en toppklubb eller var vi fornøyd med å mate andre klubber med store unge talenter? det var flere meninger om dette og klubben måtte internt bli enige om hvilken fremtid vi ønsket. Over flere år svingte meningene begge veier.

Til slutt sto meningene mellom foreldrene og lederne i klubben som ønsket en endring, imens gründerne ønsket status quo. Skulle Reistad, med noen av landets beste yngre spillere, bli en klubb på toppen i norsk håndball måtte noe gjøres. Gründerne måtte «overtales». Deres ambisjoner var at håndball-Norge skulle vite om Reistads suksess som breddeklubb, stiftet av en guttegjeng under krigen, og vokst til Norges største håndballklubb under trygt lederskap.

Var en ny klubb veien å gå? Hva skulle så den klubben hete? Hvilken farge skal skulle draktene ha (Reistads farger var kjent langt utenfor landegrensene)? Hvor skal vi spille våre hjemmekamper, Reistad hadde tross alt egen hjemmearena, St. Hallvardhallen?

Hvis vi skulle fortsette som før, hva da med foreldrene som ikke ville ha barna i klubben pga elitelagenes satsing? Dette var aldri en reel mulighet. Driften av hallen var nemlig finansiert av de nevnte foreldrene. Og hva med økonomien? Skulle man da kutte ungdomssatsingen?

Etter flere års kamp fikk vi aksept for problemstillingen ogkunne begynne forberedelsene til en ny klubb. Under hele prosessen var Sturla med. Men det var også motforestillinger der også. Dette ble håndtert av dyktige ledere som ble med over i vår nye klubb.

Drømmen for noen av oss var å få med flere klubber i og rundt Drammen. Det ville vært topp med å kunne stille klubber på alle nivåer i seriesystemet i håndballen, men etter flere møter endte Drammen Håndballklubb med å bestå av de to opprinnelige klubbene. Internt var det noen diskusjoner om vi skulle satse både på damer og herrer, noe det ble til. En annen løsning ville vært å satse kun menn, og overføre Reistads damelag til f.eks Åssiden som lå sammen med Reistad på nest øverste nivå.

Drammen Håndballklubb ble altså til 3.3. 1992, med ett styre og administrasjon med mange fra Sturla, noen fra Reistad. Alle spillerne kom fra Reistads lag, og Reistads menn rykket denne sesongen opp til toppdivisjonen mens damene var på nest øverste .

Dette ble starten på eventyret som het Drammen Håndballklubb. Flere historier følger.